På heimvegen frå kyrkja vart nokre eikefjordingar ops på at det er russ i bygda i år også. Foran blomsterbutikken hadde dei pynta fint med blomster.
Etter kyrkjetid fortsette 17. mai feiringa med matøkt på skulen og det blei arrangert leikar for små og store.
Ole Stenbakk annonserte ei anarleis 17. mai tale og tala om nordmenn som kanskje har det for godt, i vert fall om vi samanlikna oss med andre folkegrupper som han har besøkt.
Samlinga på skulen blei avslutta med borgartog i pøsande regnveir og deretter premieutdeling for leikane. Ungdomslaget arrangerer i skrivande stund diskotek for 1. til 9. klasse på Bua.
17. Mai tale i Eikefjord 2004.
Kjære Eikefjordinger
Gratulere med dagen!
For to år siden, nærmere bestemt den 17. oktober 2002 holdt jeg et innlegg på allhuset dokkes her i Eikefjorden. Der sa jeg:
Eikefjorden er for meg et irriterende 60-skilt
Dette ble selvfølgelig overskriften i avisa noen dager etter.
Det var derfor med stor undring jeg mottok telefon fra Per Øyvind Sørbø og han spurte om jeg kunne holde 17.mai talen her i Eikefjorden,
Jeg svarte umiddelbart ja, grunnene er mange.
For det første får jeg en gyllen sjanse til å gratulere dere med ei ny bygd! Som er så fin at jeg ikke så reint sjelden svinger nedom for å se hvor fint her er blitt. Men det største er at jeg leser stadig om nye ideer og et stort pågangsmot. Det er kanskje det viktigste med vei valget dere har gjort.
I telefonsamtalen med Per Øyvind husker jeg at jeg også sa:
Du er klar over at du risikerer å få en 17.mai tale utenom det vanlige?
Det er nettopp derfor jeg spør deg Ole, var svaret han gav tilbake.
Vel, når dere har valgt en opprører som meg til å tale i dag, kan jeg ikke annet enn å glede meg over det.
Dermed står jeg ganske fritt.
Uten sammenligning for øvrig var vel både Wergeland, Bjørnson, Ibsen og Nordalh Grigg alle i sterk opposisjon til det den gang bestående samfunn.
1814, Eidsvoll og grunnloven kjenner dere alle sammen til, det temaet har det vert snakket om hver 17. mai i snart 200 år, så det skal få kvile for meg.
Jeg har nemlig bestemt meg for å snakke om nokken tema jeg har litt greie på, og det er:
1. Innvandring
2. Rasisme
3. Slavearbeid
4. Prostitusjon
5. Likestilling
6. Bygdesladder
7. Heilt til slutt har jeg en resept eller rettere sakt en medisin jeg vil gi til dokke alle sammen.
Dersom disse temaene ikke interesserer, eller dere ikke trenger min resept står dere heilt fritt til å ta en ca. 15 min. pause fra nå
---------- // -------
Den norske nasjonaldagen blir for meg, mer en dag for ungene, og ikke minst en dag til ettertanke.
Vi feirer vår frihet og vi går med et ønske om at andre land og andre mennesker skal oppleve frihet i sine liv.
Vi som lever i et velstandssamfunn som Norge er blitt i år 2004, må aldri glømme at det er generasjonene foran oss som har lagt grunnlaget.
Selv om både jeg og mange med meg her i dag aldri har opplevd årene 1940 1945 må vi aldri, aldri glømme at hadde det ikkje vert for våre forfedre hadde vi i dag ikkje vert et fritt land!
Det er krig mange steder i verden. Krig kan være så mangt, krig er ikke bare bomber og granater slik vi ser det på fjernsyn hver kveld.
Den nye form for krig er terror.
Men, den krigen vi alle glemmer er den nesten usynlige krigen, og den er vi delaktig i alle sammen, det er den økonomiske krigføringen som konstant føres, og hvor de rike landene som Norge er med helt i frontlinjen.
I fjord vinter var jeg i et land som var rammet av en slik langvarig krig, en økonomisk krig.
De rike mot de fattige. Den lille øya var delt i to land nemlig Haiti og Den Dominikanske Republikk.
Det handler om å utnytte og undertrykke millioner av mennesker til å utføre tungt arbeid tilnærmet gratis, slik at vi rike skal få kjøpe varene våres billigst mulig.
Ufattelige lidelser ligger bak denne formen for slavedrift som utføres selv om vi skriver 17. mai år 2004
Sukker smaker søtt
det veit alle, og det er forholdsvis billig.
Men etter å ha sett hvordan det blir høstet er mye av søtsmaken forsvunnet for mitt vedkommende.
Å skjære sukkerrør er regnet for å være verdens hardeste arbeider.
Jeg har sett slitet blodete hender og føtter lange dager i 35-40 graders varme.
Heimen til disse folkene er i beste fall blikkskur. De har aldri sett et toalett eller en dusj, eller for den del reint vatten.
Barna deres dør i hopetal i ung alder.
Lønna storkonsernene som vi har aksjer i betaler disse menneskene ca 14 kr pr. dag.
Kanskje det forklarer hvorfor likestillingen ikke er komt lenger enn at noen av mennene i Den Dominikanske Republikk kjørte konene sine på bordell om kvelden, for å komme igjen om morningen og hente det hun hadde tjent om natta
Kontrastene blir store når jeg kom heim og hørte på NRK at likestillingsombudet i Norge ville byttet ut alle skiltene ved fotgjenger overgangene til kjønnslike skilt, det vil si de ville ha vekk hatten på mannen
Dette var hovedoppslaget og gikk på riksnyhetene en hel den dagen
Et spørsmål dukker stadig vekk oftere opp hos meg, har vi fått det for godt i Norge, er vi begynt å bli blinde???
------ -----
Slik dere bor her i Eikefjord eller for den del i Norge, går det mer og mer opp for meg at stort bedre går det ikkje an å ha det
17. mai er vår dag, Norges nasjonaldag, det norskeste av det norske
men, er den det egentlig?
Eller rettere sakt hvor lenge vil den bli det?
På Årebråtet, mellom Florø og Bremanger går det flere Hollandske barn i 17. mai tog enn Norske barn!
Flott jubler vi alle sammen, og det er virkelig flott.
Men, har dere tenkt at dere dersom dette var Afrikanere
Det vil si, dersom disse folkene hadde hatt en annen hudfarge.
Hadde det da vert like flott?
For noen år siden ville i vertfall jeg reagert negativt.
Etter å ha levd sammen med to afrikanere på en trang lugar i tre mnd. kan jeg garantere en ting:
Når man lærer et menneske å kjenne ser man ikkje lenger hudfargen.
Vi trenger denne vitamininnsprøytingen av utlendinger i vårt samfunn.
Bønder viss det er noen igjen her i bygda da?
Dokke veit at innavl er skadelig, men eg vil påstå at rasisme er enda farligere.
For hva er egentlig rasisme?
Jo, det er en ideologi som gjør hovedskillene mellom folk til et spørsmål.
Det kan være noe så enkelt som:
En annerledes utseende/hudfarge
En annerledes kultur
En annerledes religion
Sist men ikke minst, en annerledes historie.
For rasister holder det at et av disse elementene ikke samstemmer med en sjøl.
Jeg håper inderlig at dere tar godt imot innvandrerne dere har fått her i bygda og behandler dem skikkelig.
Jeg har reist sammen med to av dem på Mercy Ships i Afrika, nemlig Morris og Jerome + søstrene Elin og Karin Tonheim.
Hadde dere bygdefolk vist hvilken innsats disse menneskene har utført helt gratis i årevis for de fattigste av de fattige ville dere helt sikkert gjort de om til bygdehelter.
Slik er de ikke, og de ønsker ikke å være det heller, beskjedenhet er og blir deres varemerke.
De er kristne sier kanskje noen av dere
Ja, de er kristne, men for meg er nettopp neste kjærlighet det å være kristne. Og hva skader det dere, eller for den delen bygda om de ber
så lenge bønnene er gode!
Norge tar heldigvis imot mange fra andre land og kulturer.
Mange trenger hjelpa og mulighetene til å kunne starte et nytt og bedre liv.
Hadde bare alle som kommer komt av redelige årsaker
Når alt dette er sakt, ser jeg klarere og klarere at den beste hjelp vi som nasjon kan yte til de fattigste av de fattige, og de er det milliarder av, er å hjelpe de der de bor i deres eget hjemland, i deres egen kultur.
På noen av mine reiser i det siste har jeg bodd om bord i gamle trange skip.
Over 400 mennesker, det vil si misjonærer + meg, stablet sammen under heller kummerlige forhold. Det var folk fra hele 37 forskjellige nasjoner.
Det er et samfunn som ligger så fjernt man kan tenke seg fra bygde Norge,
Man skulle tro at det ble mye gnisninger, krangel og sladder i slik trangboddhet og så mange forskjellige kulturer
Ikkje en gang hørte eg et vondt ord om et annet menneske.
Det vitner om stor toleranse og forståelse.
Sladder var et ukjent begrep i disse samfunnene
Er det en gift jeg har oppdaget i det å bo i ei bygd, og som jeg skulle ønske langt vekk fra bygde Norge, så er det bygdesladderen.
Den forsurer alt for manges liv!
Bygda blir ikke bedre enn hva hver enkelt av oss greier å gjøre mot andre!
Det hjelper lite å være verdens rikeste land, med den flotteste natur, med grønne lier, fosser, fugl, fisk og masse med frisk luft når vi forsurer og forurenser våre liv med ikke å gjøre det beste mot andre.
Missforstå meg ikkje, vi må bry oss, men vi må bry oss på en positiv måte!
Våre liv er noe vert når andre mennesker er glad i oss, trenger oss og vi får være glad i dem.
Dersom man ikkje er glad i andre mennesker er det ikkje særlig annet heller som har noen verdi.
Er det ikkje nettopp derfor vi blir så glad i unger fordi unger trenger oss
Man sier at livet er en reise en reise er som oftest et møte med mennesker
På min reise forrige vinter til Den Dominikanske Republikk møtte jeg et av de største mennesker jeg noen gang har møtt i mitt liv.
Det var en 74 år gammel italiener ved navn Elion.
Kort fortalt ble Elion kastet ut av heimen sin i Italia når han var 19 år gammel. Grunnen var at han gikk over fra å være katolikk til å bli protestant.
Fattig kom han til Canada som 22 åring.
Elion startet brusfabrikk og oppfant disse små begrene som vi alle får fløte i på kaffer og hotell.
Han tjente seg rik, men innså at penger ikke ga noen ekte lykke.
Når Elion var 60 år kom han med et cruise skip til Den Dominikanske Republikk og Haiti.
Når han så hvor elendig de fattige hadde det brøt han tvers over.
Han solgte sine forretninger og startet byggingen av små hus til de fattige. På disse 15 årene har han bygd ut fire landsbyer, med til sammen 350 hus.
I tillegg har han startet på et nytt prosjekt som skal romme 400 hundrede hus.
Elion var en original, jeg likte Elion og vi samarbeidet svært godt. Jeg kan fortelle at ingen av de 40 husene som vi bygget sammen med han var byggemeldt.
I dette korrupte landet nytter det ikke å spørre sa han. Det blir bare dobbelt så dyrt i tillegg tar det dobbelt så lang tid var svaret jeg fikk.
Dette minnet meg om det norske byråkratiet som snart har oppnådd den samme effekten
Elion og jeg ble gode venner, vi likte hverandres selskap.
Han fortalte meg om sin familie, om sine 8 barn som var sprett over hele verden, og om sin syke kone.
Elion var misjonær, og lærte meg mye om kristendom.
Vet du hva som er Guds største problem på jorden Ole? Det må vel være sulten, sykdommene og krigene svarte jeg overbevisende
Nei, sa han, det er alle di som kaller seg kristen men som ikke er det
Dagen før jeg reiste tilbake til Norge hadde Elion og jeg en lang god prat.
Han fortalte at han hadde vært om bord hos oss på gamle hurtigruta Polarlys, nå Caribbean Mercy til øyen legen der.
Legen hadde dårlige nyheter, han hadde fortalt at Elion sannsynligvis ville bli blind innen to år.
Hvorfor straffer Gud deg som har blitt kristen og som har gjort så uendelig mye godt mot de fattigste? Spurte jeg.
Elion ble lenge stille jeg så at spørsmålet rørte noe ved han
etter en stund la han handa si på skulderen min og sa
Gud gir meg stadig nye utfordringer Ole
Elion lærte meg en setning som jeg vil dele med dere, han garanterte at det var en resept/medisin som virket 100 % mot alle problemer, og den er som følger:
Dersom du ønsker å løse dine egne problem,
må du starte med å løse andres problem,
andres problem er som oftest mye, mye større enn dine egne
Takk for at jeg fikk komme hit i dag.
Ha en fortsatt fin 17. mai.
Ole Stenbakk
