Vassdraget Osen – Vestre Hyen2013-250-osa

Forvaltningsrapport 2012

Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH)

Vassdraget ved Osa, bildet er tatt under gytefisktelling 2012

Forfattet av Helge Anonsen for styret i EOVH, april 2013.

Innhold

Sammendrag

Innledning

Finansiering

Utfisking av predatorer

Etablering av nye gyteområder

Rognplantingsprosjektet

Oppbevaring av stamfisk i ventemerd

Rognplantingslokaliteter

Skjellprøvedata og oppdrettsandel

Lakselus

Evaluering av gytebestanden 2012 - gytebestandsmål

Fangststatistikk

Vurdering – innsig av laks og beskatningsrate

Sammendrag

Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har fastsatt gytebestandsmålet for vassdraget til 1 029 kg hofisk. Under gytefisktellingen 2012 ble det observert 583 gytelaks, hvorav 114 smålaks, 319 mellomlaks og 150 storlaks. I tillegg ble det observert 2 fisk med tydelige ytre kjennetegn som tilsa at de var oppdrettslaks, og 1 regnbueørret.

Sammen med stamlaksen indikerer dette en gytebestand på minimum 612 individer. Snittvekt fra fangststatistikken 2012 er 4,74 kg. Med antatt 50% hofisk indikerer dette minimum 1 450 kg hofisk i gytebestanden. Dette er 41% over det fastsatte gytebestandsmålet for vassdraget. Gytebestandsmålet kan derfor anses som oppfylt i 2012.

Rognplantingsprosjektet ble startet opp i 2010 og er nå i driftsfase. Klekkeriet på Osen Gård har kapasitet til 23 par, som er den nødvendige kapasitet for produksjon av 150 000 øyerogn. Det ble fanget 47 stamlaks i 2012, hvorav 29 ble benyttet til stryking (16 hoer og 13 hanner). Totalt ble det befruktet ca. 186 000 rogn, hvorav 185 000 utviklet seg og ble plantet ut som øyerogn.

Samlede skjellprøvedata fra sportsfiske og stamfiske tilsier en oppdrettsandel på 4-6% i 2012. Dette er rundt det anbefalte maksimumsnivå på 5%. Det ble observert store mengder luseskadete eller sterkt luseinfiserte sjøørret og laks i fiskesesongen, både i fisket og under dykking. Dette er bekymringsfullt.

Det ble innrapportert 450 fangede laks i fiskesesongen 2012. Dette er den høyeste rapporterte fangsten siden 1968. Fangstene fordelte seg på 129 smålaks (29%), 228 mellomlaks (51%) og 93 storlaks (21%). Av de 450 fangede laksene ble 134 avlivet og 316 gjenutsatt. Gjenutsettingsprosenten var dermed 70%. Fordelt på størrelsesklasser ble 70% av smålaksen, 72% av mellomlaksen og 67% av storlaksen gjenutsatt.

Summen av talte laks på gytefisktelling, avlivet fisk og stamlaks gir et minimum innsig på 746 laks. Fangstraten var dermed maks 60%. Fordelt pr. størrelsesklasse var fangstraten på smålaks 82%, mellomlaks 58% og storlaks 47%. Korrigert for gjenutsetting var beskatningsraten 18%. Beskatningsraten pr. størrelseskategori var 25% for smålaks, 17% for mellomlaks og 16% for storlaks. Dersom en hadde trukket den fisken som ble gjenutsatt fra den fisken som ble observert under gytefisktellingen, så ville gytebestanden vært ca. 51 % mindre.

Det nye gyteområdet på utløpet av Vassetevannet ble ferdigstilt i 2012. Det er planer om å lage ytterligere to nye gyteområder, et på utløpet av Krogstadvannet og et på utløpet av Lykkebøvannet.

Innledning

Denne rapport er en kortfattet oppsummering av det forvaltningsarbeidet som er gjennomført i Vassdraget Osen – Vestre Hyen i EOVH regi i 2012. Rapporten er begrenset til kun å omhandle den rene forvaltingen av lakse- og sjøørretbestandene. Arbeid som er utført langs elvebredden for å forbedre tilgang til fiskeplasser, stier etc, samt innlandfiskeprosjektet er derfor utelatt.

Rapporten er å anse sluttrapport til Fylkesmannen og Mattilsynet for den rapporteringsplikt som følger av de godkjennelser / løyver / tilskudd som er gitt av dem. Alle prosenttall i rapporten er rundet av til hele prosenttall.

Finansiering

Totalt er det brukt kr 92 000 til forvaltning i 2012. Kr 60 000 av disse er mottatt som støtte fra Fylkesmannen, mens de resterende kr 32 000 er gitt som gave fra Osen Gård og dens leietakere. I tillegg har EOVH medlemmer utført 710 dugnadstimer, og benyttet egen maskinpark / utstyr 100 av disse timene. Total dugnadsverdi er beregnet til minimum kr 218 000.

Utfisking av predatorer

Det ble gjennomført rettet fiske mot saltvannsfisk like utenfor elvemunningen i mars til juni. Fisket gir til tider store fangster, og fiskens mageinnhold tilsier at de beiter kraftig på utvandrende smolt. Fisket er tidkrevende men ansees som viktig for å holde predasjonen på smolten lavest mulig i den initiale sjøfasen.

Etablering av nye gyteområder2013-250-gyteplass

Det nye gyteområdet på utløpet av Vassetevannet ble ferdigstilt i 2012. Det er planer om å lage ytterligere to nye gyteområder, et på utløpet av Krogstadvannet og et på utløpet av Lykkebøvannet. Det vil bli tatt kontakt med grunneierne i sakens anledning i løpet av sommeren 2013.

Dugnad, etablering av nytt gyteområde

Rognplantingsprosjektet

Rognplantingsprosjektet ble startet opp i 2010 og er nå over i driftsfase. Kultiveringsløyve for 2011 – 2014 ble innvilget av Fylkesmannen den 26.5.2011. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon av klekkeriet den 13.12.2010 uten merknader. Mattilsynets godkjennelse for fangst, oppbevaring og stryking av stamfisk samt oppbevaring av rogn og utplanting av øyerogn frem til og med 2014 ble utstedt den 24.5.2011. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon av ventemerden 9.8.2012, også denne uten merknader.

Klekkeriet på Osen Gård har nå kapasitet til 23 par, som er den nødvendige kapasitet for produksjon av 150 000 øyerogn. Krav til rutiner ved driften av ventemerd og klekkeri er gitt i Fylkesmannens og Mattilsynets godkjennelser, og rutiner er utviklet for å ivareta at kravene etterleves. Etter pålegg fra Mattilsynet ble det ved årsskiftet installert UV-filter i klekkeriet for å hindre smitte fra elvevannet til rognen.

Det ble fanget 47 stamlaks, hvorav 29 ble benyttet til stryking (16 hoer og 13 hanner). Totalt ble det befruktet ca. 186 000 rogn, hvorav 185 000 utviklet seg og ble plantet ut som øyerogn. Stamfisken ble dels fanget i fiskesesongen (16 stk), dels om høsten (31 stk). Alle ble fanget med stang. Vekten var fra 1,5 til 11 kg.

Det ble søkt Mattilsynet om dispens2013-250-gyteklarasjon fra kravet om obduksjon/sykdomskontroll av stamfisken. Søknaden ble innvilget med krav om at fem lakser skulle obduseres. 24 stamlaks ble derfor satt tilbake i vassdraget i desember 2012. Resterende stamfisk ble avlivet og avlevert veterinær Inge Kaada v/Vestvet i Førde for BKD kontroll. Samtlige fisker var fri for BKD.

Rogn klar for utplanting

Oppbevaring av stamfisk i ventemerd

Godkjennelsene fra Fylkesmannen og Mattilsynet til oppbevaring av stamfisk i ventemerd er utstedt med en rekke krav til rutiner for å ivareta fiskehelse- og velferd, særlig grunnet risikoen for soppinfeksjoner.

For å sikre god fiskehelse er følgende gjort;

• Ventemerden er plassert i Svardalsvannet på en lokalitet hvor vannet er dypt og sirkulasjonen god.

• Noten er så dyp at laksen kan vandre ned til 10 – 12 meters dyp, hvor vanntemperaturen er lavere.

• Fisken ble inspisert for skader før den ble satt ut i ventemerden. Skadete fisk ble ikke satt i merden.

• De personene som inspiserte fisken før utsetting i merden, ble spesielt informert om hva man skal se etter, og mulige faremomenter.

• Skjellprøvetaking / merking ble ikke utført før fisken hadde utviklet gytedrakt.

• Fisken ble flyttet ved bruk av plastposer med vann og fraktkar i plast.

• Fisken er inspisert ukentlig, og temperaturen på 10 meters dyp er målt jevnlig.

Observasjoner 2012;

• Første fisk ble satt i merden 2. juni. Deretter ble fisk satt i merden fortløpende. Flere av fiskene var relativt nygåtte på elven da de ble fanget og satt i merden.

• Ingen fisk fikk soppinfeksjon.

• Fiskehelsen var god, og forble god helt til fisken ble avlivet/gjenutsatt i desember 2012.

• Ingen fisk døde eller fikk synlig nedsatt allmenntilstand i ventemerden.

• Temperaturen på 10 meters dyp er lavere enn i overflaten, og stiger relativt lite selv om temperaturen på overflatevannet stiger.

Rognplantingslokaliteter

Grunnet kald vinter med lav vannstand og mye is, ble mesteparten av rognen plantet i april 2013. Av 185 000 rogn ble ca 50 000 plantet på de nye gyteområdene nedstrøms Gygrefossen, mens 125 000 rogn ble plantet i Sørelva og hovedløpet oppstrøms fossen. Det er plantet både i hovedelva og i utløpene av små sideelver. Rognen var av god kvalitet og lokalitetene som ble brukt er godt egnede som oppvekstområder for lakseunger. Nøyaktige lokaliteter kan fremvises på forespørsel.

Skjellprøvedata og oppdrettsandel

Det ble gjennomført jevnlig flytedykking gjennom hele året for å sjekke etter eventuelle innsig av oppdrettsfisk samt generell innsigsvurdering.

Det ble samlet inn 192 skjellprøver fra sportsfisket i 2012. Av disse var 188 villaks og 4 oppdrettslaks. Dette tilsier en oppdrettsandel på 2,1 %. Skjellprøver av fisk fanget under stamfisket viser at 7 av 54 laks var oppdrettslaks, altså 13 %. Samlede skjellprøvedata fra sportsfiske og stamfiske tilsier altså en lav oppdrettsandel i sesongen og høyere under stamfisket. En kan i sum anta at antallet oppdrettslaks i gytebestanden var 4-6 % prosent i 2012. Dette er rundt det anbefalte maksimumsnivå på 5 prosent. Skjellprøvene viser at alle laksene som ble vurdert som oppdrettslaks i fiskesesongen og dermed avlivet, faktisk var oppdrettslaks. Videre var det ingen gjenutsatte laks som etter skjellprøveanalyse viste seg å være oppdrettslaks. Dette tyder på at sportsfiskerne i vassdraget lykkes med å skille villaks fra oppdrettslaks.

Lakselus

Det ble også i år observert store mengder luseskadete eller sterkt luseinfiserte sjøørret og laks i fiskesesongen, både i fiske og under dykking. Dette er bekymringsfullt.

Evaluering av gytebestanden 2012 - gytebestandsmål

Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har fastsatt gytebestandsmålet for vassdraget til 1 029 kg hofisk. Det ble den 30.11.2012 gjennomført gytefisktelling i vassdraget ved flytedykking utført av 3 dykkere. Sikten var moderat og vannstanden god for flytedykking. Gyteaktiviteten var på hell, og deler av hofisken var allerede ferdig å gyte. Dette understøttes av store mengder utgytte laks observert i brakkvannssonen nederst i vassdraget. Understående tall er derfor å anse som konservative minimumstall.

Det ble observert 583 gytelaks, hvorav 114 smålaks (20%), 319 mellomlaks (55%) og 150 storlaks (26%). I tillegg ble det observert 2 fisk med tydelige ytre kjennetegn som tilsa at de var oppdrettslaks, og 1 regnbueørret. Fordelingen av observerte laks pr. størrelseskategori er relativt lik med fangststatistikken. Dette indikerer at dykkerene er i stand til å vurdere størrelsen på gytefisken med tilfredsstillende nøyaktighet.

183 (31%) av laksene ble observert oppstrøms Gygrefossen, de resterende 400 (69%) nedstrøms fossen. Av de 183 oppstrøms fossen ble bare 2 observert i sideelven Sørelva mens resterende 181 ble observert i hovedløpet. Vannstanden i Sørelva var imidlertid lav, det var en del gytegroper, og det var mye fisk i samløpet. Dette indikerer at laksen har vært i Sørelva, gytt og så returnert til hovedløpet. Det ble ikke sett laks oppstrøms Endestadvannet, men enkelte gytegroper ble observert.

Nedstrøms Gygrefossen ble 215 av laksene observert ved Osen Gård, 168 i Svardalen og 17 på Osa. Laks ble observert på alle gyteområder i vassdraget, hvilket indikerer god spredning på rognen. I tillegg til ovenstående tall kommer de 29 laksene som ble benyttet som stamlaks.

Sammen med stamlaksen indikerer dette en gytebestand på minimum 612 individer, sannsynligvis er det reelle antallet 10-20 % høyere grunnet begrenset sikt, sen dykking og det faktum at man på deler av elvestrekket burde vært 4 – 5 dykkere for å få full oversikt. Snittvekt fra fangststatistikken 2011 er 4,73 kg. Med antatt 50 % hofisk indikerer dette 1 450 kg hofisk i gytebestanden. Dette er 41 % over det fastsatte gytebestandsmål for vassdraget. Gytebestandsmålet kan derfor ansees som oppfylt i 2012.

Spredningen på gytefisken tilsier imidlertid at det fremdeles er potensiale for jevnere fordeling mellom oppstrøms og nedstrøms Gygrefossen. Med 67 % av totalt oppvekstareal oppstrøms fossen er det vesentlige fordeler å hente ved jevnere fordeling av gytefisken. Videreføring av de fastsatte fangstbegrensninger i kombinasjon med rognplanting i øvre del vil forhåpentligvis bidra til å bedre fordelingen.

Fangststatistikk

Det ble innrapportert 450 laks i fiskesesongen 2012. Dette er den høyeste rapporterte fangsten siden 1968 (figur 1). Fangstrapporteringen nedstrøms Gygrefossen ansees som fullstendig. EOVH har fått tilbakemeldinger som tyder på at rapporteringen oppstrøms fossen er noe mangelfull, men bedre i 2012 enn tidligere år. Det var normale fiskeforhold i sesongen 2012, både hva gjelder vannstand og vanntemperatur.

Fangstene fordelte seg på 129 smålaks (29 %), 228 mellomlaks (51 %) og 93 storlaks (21 %). (Figur 3).

Totalvekten på den fangede laksen var 2 131 kg. Total gjennomsnittsvekt var 4,74 kg. Gjennomsnittsvekten pr. størrelsesklasse var 1,86 kg for smålaksen, 4,72 kg for mellomlaksen og 8,76 kg for storlaksen.

Figur 2 viser at av de 450 fangede laksene ble 134 avlivet og 316 gjenutsatt. Gjenutsettingsprosenten totalt var dermed 70 %. Fordelt på størrelsesklasser ble 70 % av smålaksen, 72 % av mellomlaksen og 67% av storlaksen gjenutsatt. De fastsatte kvotene gir et maksimalt uttak på 220 laks for hele elven pr. sesong. Dette betyr at selv i en så god sesong som 2012 velger sportsfiskerne gjenutsetting i en slik grad at kvotene ikke fylles.

2013-525-fagststatistikk

2013-525-vekt

Vurdering – innsig av laks og beskatningsrate

Summen av talte laks på gytefisktelling, avlivet fisk og stamlaks gir et minimum innsig på 746 laks (figur 3).

Fangstraten var dermed maks 60 %. Fordelt pr. størrelsesklasse var fangstraten på smålaks 82%, mellomlaks 58 % og storlaks 47 %.

Korrigert for gjenutsetting var beskatningsraten 18 %. Beskatningsraten pr. størrelseskategori var 25 % for smålaks, 17 % for mellomlaks og 16 % for storlaks.

2013-525-innsig

Fjellet

Fjellet
Fjellet 2

Eikefjord

Eikefjord 1
Eikefjord 2

Hallen

Hallen 1
Hallen 2